Noen ting endrer seg aldri, uansett hvor lenge du er student.

Hun sa: Dette går bra, jeg er vant til det
Hun sa: Vet hva som funker
Hun sa: Du må legge gaffabitene på kryss liksom, da holder det
Jeg sa: Jeg vet ikke hva jeg synes om at du har mye erfaring med å fikse biler med teip?
Hun sa: Gaffa! Og det er praktisk

Hvis du ikke klarer å fikse det med gaffa har du ikke brukt nok gaffa?

May 19, 2012  1 kommentar

På mandag fikk vi besøk av hunden Chanel.

Hun var veldig søt og forholdsvis uoppdragen. De to tingene pleier jo å høre sammen.

May 16, 2012  3 kommentarer

Jeg printer ut forelesningsnotater, jeg printer ut andre sine notater, jeg printer ut tidligere eksamensoppgaver og jeg printer ut spørsmålsark og fremdriftsplaner og fasit på gamle eksamensoppgaver og tankekart, som om denne haugen med dødt treverk kommer til å gjøre saken bedre.

Det er ikke alle som er like eksamensstressa da.

Han sa: Vi var barnslige på veg heim i går
Han sa: Vi tok ned flagget til bensinstasjonen og la det på trappa til lokalavisa. Då får dei noe å skrive om
Jeg sa: Er ikke du 28?
Han sa: Det er jo det som er so gøy!

May 11, 2012  2 kommentarer

Mobilen min har fått nytt deksel! Jeg slet ut plastdekselet jeg hadde. (Og med slet ut så mener jeg at jeg knakk av et hjørne da jeg mistet mobilen i bakken. To ganger.)

Dette er av tre og er hakket mer bærekraftig, som er en god ting hvis jeg skal slite ut et deksel i halvåret. Teksturen er så deilig – jeg klarer ikke slutte å ta på det. Lukta minner meg om skogen.

Jeg har store forhåpninger til varigheten!

May 9, 2012  Kommenter!

Morgenen min har foregått omtrent sånn her (bare med mer Facebook og kaffe): Prøver å lese til eksamen, ender opp med å skrive jobbsøknader. Blir moteløs – går tilbake til pensum, som også er håpløst. Jeg er mellom barken og veden og andre teite metaforer.

Å søke jobb gjør meg cirka dritforbanna og lei av alt. Jeg ville sagt at det er som å treffe veggen, men det er det ikke, det er ikke sånn i det hele tatt, det er mer som å vasse i bomull. Alt er bare treigt og vanskelig og du får subtil motstand fra alle kanter og du ser og skjønner ingenting uansett hvor du snur og vender deg.

Jeg sa: Det føles ut som om jeg har gått meg vill.
Han sa: Hvordan kan du ha gått deg vill når du ikke har noen ide om hvor du skal?

Fair enough.

May 8, 2012  3 kommentarer

I helga har jeg hjulpet litt til på Bøker i Bø. Det er vår splitter nye litteraturfestival og jeg var (som alltid) teknisk assistanse. Det er stort sett der jeg ender opp når jeg skal hjelpe til.

Det var veldig fint. Vel, det er en halvsannhet, deler av meg tenker at det finnes mye litteratur som hedres som bra bare fordi det ikke finnes noe bedre. Men jeg tror jeg er en litteratursnobb, så akkuratt den synsingen er ikke viktig.

Det var fint fordi det er lenge siden jeg har hatt noe særlig med litteratur å gjøre. Jeg husker at jeg elsket å skrive da jeg gikk på ungdomskolen, videregående, faktisk så mye at da jeg skulle utsette å finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor valgte jeg skriving på folkehøyskolen også.

En eller annen gang mellom da og nå mistet jeg ordene.

Ikke bare skriving – men lesingen også (jeg har hørt at det er en vanlig studentfelle. Vi har så mye vi burde lese som vi aldri kommer gjennom at vi lar vær å lese det som gir oss glede fordi hvis vi har tid til å lese så burde vi lese pensum). Lydbøker har jeg, men jeg hører de samme om og om igjen. Når jeg sier det sånn høres det litt tafatt ut, men det er ikke det. Det er JK Rowling eller Terry Pratchett. Harry Potter eller Discworld. Når jeg hører på dem er det som å treffe gamle venner, så mye har jeg hørt dem. Men jeg sporer av – skriving.

Jeg tror det handler om presasjonsangst. Jeg kommer aldri til å bli best, så hvorfor prøve? Fallgruven er jo at du kommer iallfall aldri til å bli best hvis du ikke prøver. Som i du kommer aldri til å vinne lotto hvis du ikke spiller. Men oddsene i lotto og skriving er cirka de samme (de er astronomisk små): du har større sjangse for å dø i en bilulykke enn å gjøre det stort. Men med skriving, i motsenting til lotto, så er jo egnetlige poenget prosessen, ikke resultatet. Jeg må bare huske det.

Nå er jeg (veldig snart, bare 7 dager igjen!) ferdig som student. For godt, jeg er veldig klar for å finne på noe annet (noensomvilgimegenjobb, forresten?). Jeg har lyst til å finne igjen ordene. Selv om jeg aldri blir best.

May 7, 2012  2 kommentarer

Noen ganger savner jeg å bo ved sjøen

May 2, 2012  4 kommentarer

Siden det er 1. Mai, tok vi en tur opp på nærmeste fjelltopp. 1 time og tre kvarter opp, men vi kom frem til slutt.

May 1, 2012  1 kommentar

Å bo i kollektiv er av å til som å leve i en situasjonskomedie.

I kollektivet jeg bor har dette med doliterattur utviklet seg gradvis. Det begynte med et nemiblad, som fort utviklet seg til en håndfull i fjor vinter. Da tre gutter flyttet inn sist høst vokste samlingen drastisk med pondus og donald. Nå fyller alle tegneseriene en hel hylle og samlingen vokser stadig.

Rundt juletider begynte vi å prate om at vi trengte en dobok. Ikke en sånn med vitser i, men ei blank bok til å skrive i. Alle var enig om at det var en god ide.

En gang i februar gikk jeg lei av prating, kjøpte ei notatbok og et sett med penner i forskjellige farger og hang det ved siden av dopapiret med en spiker og litt hyssing. Siden den gang har vi tegnet, hatt gåter, lekt hangman og skrevet beskjeder (og stort sett unngått passivaggresive beskjeder om dopapirmangel). Når vi har fest fyller fort andre opp sidene. Det er underholdende og folk bruker forskjellige farger for å vise at det er en ny person som skriver (jeg er stort sett blå).

I det siste har jeg gått lei av gåter og startet løse kryssordene som er i donaldbladene. Vansklighetsnivået der er akkuratt så det passer meg. Vel, såvidt. I går klarte jeg det ikke og ga opp halvveis.

I dag hadde noen andre gjort det ferdig. Med lilla penn. Jeg kjenner jeg er litt ambivalent.

April 30, 2012  2 kommentarer